HISTORIEN TIL MARKEDSFØRINGEN TIL COCA-COLA

Coca-Cola er en amerikansk brus som produseres og selges over store deler av verden. Brusen ble produsert allerede på 1800-tallet og er i dag verdens mest solgte brus. I tillegg til at Coca-Cola er verdens mest solgte brus, er det et av verdens mest kjente og verdifulle merkevarer. Brusen har vært ledene innenfor markedsføring, og er kanskje det beste eksempelet på global markedsføring av en merkevare. Men hvordan kom Coca-cola seg fram til denne store suksessen? Dette skal jeg skrive mer om i denne oppgaven. Hva er historien om markedsføringen av Coca-Cola, og hvordan Coca-Cola ble merkevaren over alle merkevarer.

Historien til Coca-Cola startet i byen Georgia som ligger i delstaten Atlanta, i USA. Oppskriften til brusen ble laget i 1889 av farmasøyten John Styth Pembertons. Brusen inneholder blant annet ekstrakter av kolanøtter og kokablader, og kan virke stimulerende på grunn av sitt, riktignok ubetydelige, innhold av koffein. I starten av produksjonen innholdt brusen en liten mengde med kokain, men ble senere fjernet når det ble forbudt. Ved Pembertons død overtok Asa Griggs Candler farmasivirksomheten, deriblant oppskriften og rettighetene til Coca-Cola. Han grunnla i 1892 rettighetene til Coca-Cola Company, som nå eier rettighetene. Drikken lages på lisens i ulike land og markedsføres over hele verden.

Suksessen for Coca-Cola begynte allerede på 1900-tallet. Det hele startet med at brusen ble kun servert i barer eller på restauranter, der brusen ble blandet direkte i glasset. Det var ikke mulig å kjøpe brusen i flaske, men i 1894 fikk tre personer fra Tennessee rettighetene til å selge Coca-Cola på flaske i nesten hele USA. Dette ble en stor suksess, men suksessen gjorde også at det kom mange såkalte piratkopier av flasken på markedet. Derfor bestemte Coca-Cola seg i 1913 for å arrangere en designerkonkurranse, for å lage en mer unik flaske. Alexander Samulson vant konkurransen, og i 1915 ble flasken patentert. Flasken hadde en annerledes form i lysegrønt glass, som ble gjenkjent i mørket. Man skulle til og med kjenne igjen flasken hvis den var knust. Dette var målet til Coca-Cola: å skape en annerledes flaske slik at alle skulle forstå at det var en Coca-Cola. Senere ble det gjort små forandringer før utformingen ble godkjent som varmemerke i 1977.

Det som er spesielt med markedsføringen Coca-Cola er at brusen har holdt på varemerkets grafiske profil gjennom historien, også i de landene hvor man har måtte tilpasse navnet slik at det passer til andre alfabeter. Regnskapsføreren til Pemberton, Frank Mason Robinson, kom opp med navnet og valgte logoen sitt særegne design. Robinson mente at to C-er ville gjøre seg bra i markedsføringen av brusen. Robinson spilte også en viktig rolle innenfor utviklingen av reklame for Coca-Cola. Han kom blant annet med forslaget om å gi bort tusenvis av gratis drikkebonger i byen Atlanta, som antas å være den første kupongen noensinne.

Coca-cola har også lansert lett gjenkjennelige slagord, som for eksempel: ”It’s the real thing”, ”Things is better with Coke” og ”Coke is it”. Coca-Cola startet sin markedsføring med reklame gjennom annonser i aviser. De første reklamene ble publisert med Coca-Cola sitt første slagord ”Drink Coca-Cola” i 1986. Det ble ikke utviklet en teknikk for å trykke fotografier i avisene før på 1880-tallet, og dette sier noe om hvor raskt Coca-Cola var ute med markedsføringen sin. Markedsføringen gjennom avisene var spesielt viktig på denne tiden fordi avisene hadde stor påvirkning på folket etter den franske og amerikanske revolusjonen. Siden har slagordet vært det ledende temaet i all markedsføring for Coca-Cola.

På slutten av 1800-tallet var grunnlaget lagt for å kunne produsere film, og det tok ikke lang tid etter at brødrene Lumière viste projiserte bilder for et betalende publikum i 1895, at lydfilmen kom i 1927. Etter 2. verdenskrig betydde dette både for kinoen, og for tven som kom i 1926, at man kunne begynne å vise reklamefilmer. Coca-Cola er også kjent for gode reklamefilmer, og mange av melodiene har flere ganger gått inn på de internasjonale hitlistene. En av de mest kjente reklamefilmene er reklamefilmen med julenissen. Det startet allerede i 1920-årene at Coca-Cola brukte julenissen for slagordet ”Thirst knows no season”. For å være annerledes ville Coca-Cola illustrere en egen tegning av julenissen, som kom i 1931 av svenske Haddon Sundblom. Julenissen ble vist på en plakat før jul, og julenissen til Sundblom ble så godt tatt i mot at han fortsatte å tegne et nytt bilde av julenissen for Coca-Cola hver eneste jul fram til 1964. Sundbloms sine illustrasjoner var opphavet til julenissen slik vi kjenner ham i dag, og har vært en inspirasjon for blant annet Walt Disney.

Selve reklamefilmen om julenissen for Coca-Cola er det ingen årstall på når kom ut, men har gått så lenge på norske tv-kanaler at reklamen har blitt en tradisjon hver jul. Reklamen gir en såkalt ”good feeling” og spiller på de riktige faktorene når det gjelder å nå fram til publikum. Samtidig som Coca-Cola bruker mange ressurser for å markedsføre merkevaren sin på en best muligmåte, er Coca-Cola en sponsor for mange viktige begivenheter. Coca-Cola har blant annet vært sponsor for de olympiske leker siden 1928, og lagde blant annet en reklamefilm for Vinter-OL i 2010 i Vancouver. Coca-Cola sponser også mange andre sportslige begivenheter som for eksempel basketball, hockey og cricket. Dette er også en måte å markedsføre merkevaren på.

Med tanke på at Coca-Cola startet sin produksjon av drikken helt tilbake på 1800-tallet er det imponerende hvordan de har gjennomført sin markedsføring. De har klart å holde den samme grafiske profilen gjennom alle år, og nådd ut til folket med sine ulike måter å markedsføre på. Helt fra starten av produksjonen har Coca-Cola skjønt hvor viktig markedsføringen er for å kunne selge et bra produkt. Fra å annonsere i aviser på slutten av 1800-tallet til reklamefilmer på tv i dag. Dette har de gjennomført ved å være først ute og komme med nyskapende måter å markedsføre seg på. Ikke bare gjennom reklame, men også gjennom å sponse og støtte gode saker. Dette har gjort at de også har fått kjente artister som Elvis Presley og The Beatles til å forfremme brusen. Coca-Cola har vært ett kjent merkevare gjennom 126 år, og jeg tror det blir minst 126 år til med verdens mest solgte brus. 

Kilder:

Fakta om Coca-Cola og Coca-Cola Company:
Store Norske Leksikon, Achehoug og Gyldendals, Oslo, 2005,

http://www.coca-cola.no/nordic-corp/cc/no_NO/pages/company/history.html

http://www.coca-cola.no/nordic-corp/cc/no_NO/pages/company/faq.html

Fakta om Logo og design:
http://en.wikipedia.org/wiki/Coca-Cola#Brand_portfolio

Fakta om avis, foto, kino og tv:
Mediemøter 2, Dag Asbjørnsen, Aschehoug, Oslo, 2007

http://no.wikipedia.org/wiki/Fjernsyn

PRISON BREAK - ANALYSE

Prison Break er etter min mening en serie som skiller seg ut fra alle andre serier. Dette mener jeg fordi produsenten klarer å skape en helt annerledes og ny spenningsserie som med en helt spesiell handling. Man blir imponert over de små detaljene og de karakteristiske personene som får serien til å være, etter min mening, den mest spennende serien gjennom tidene. Derfor har jeg valgt å analysere denne tv-serien og fordype meg i hvilke virkemidler/effekter som blir brukt.
Fakta
Prison Break er en amerikansk TV-serie som ble produsert og skapt av Paul Scheuring. Serien hadde premiere på tv-kanalen Fox, 29.august 2005. Serien kom til Norge ett år etterpå, og ble en stor suksess. Serien var egentlig på bare 13 episoder, men på grunn av den store suksessen ble den forlenget med flere sesonger. TV-serien går under sjangerne spenning, drama og thriller, og gjennom de fire sesongene blir vi kjent med flere TV-stjerner. Hovedpersonene blir spilt av Wenworth Miller som Michael Scofield og Dominic Purcell som Lincoln Burrows.

Handling
Serien handler om at Lincoln blir uskyldig dømt til døden for drapet på broren til visepresidenten i Amerika. Den eneste som tror på at Lincoln er uskyldig, er broren hans, Michael. Michael er en ingeniør og ses på som et geni. Han begynner derfor å planlegge og redde broren ut fra et av USAs farligste og strengeste fengsler før det er for sent. Han lager en detaljert plan om hvordan han skal få broren ut fra fengselet, som blant annet å tatovere fengselets blueprint over hele kroppen. Michael begår et væpna ran i en bank for å komme seg inne i det samme fengselet som broren sitter i. Han lykkes med dette, og med hjelp fra utsiden og en gjeng med andre innsatte i fengselet, ser vi hvordan Michael ofrer sitt liv for brorens uskyldige dom. Dette er kort fortalt om hva første sesong handler om. Hva de tre neste sesongene handler om vil jeg ikke røpe fordi alt avhenger av hva som skjer i første sesong. Klarer Michael å gjennomføre planen sin? Og hva skjer hvis de faktisk klarer å rømme fra fengselet? Alt dette får du svar på i første sesong, og det er første sesong jeg kommer til å konsentrere meg mest om i denne analysen.
Det er vanskelig å finne videoer/klipp fra serien som har bra kvalitet. På traileren under får du et lite inntrykk av hva første sesong går ut på (og hva jeg fortalte ovenfor). Videoen er dubba på spansk, men tekstet på engelsk, så jeg håper du forstår.



Virkemidler/effekter
Siden Prison Break er en spenningsserie. Hele serien er bygget opp på spenning, og spenningen rundt de forskjellige hindringene de må igjennom inne i fengselet for å klare å rømme. Det er mange følelser, inntrykk, tanker og meninger som skal formidles fra til oss tv-seere. Det er dette som er så positivt med serie/film, at bilder kan beskrive så mye på kort tid. På noen få sekunder oppfatter vi og ”analyserer” de forskjellige øyeblikkene for oss selv på grunn av de filmatiske virkemidlene/effektene som blir brukt. Dette skal jeg fordype meg litt mer på – hvilke filmatiske virkemidler/effekter blir brukt slik at vi oppfatter scenen/klippet på den måten vi gjør.



Som jeg har nevnt tidligere, er det vanskelig å finne noen bra klipp fra denne serien. Spesielt vanskelig var det å finne et klipp som viser spenningsnivået i de forskjellige scenene. Jeg fant likevel dette klippet, som viser en konflikt mellom to innsatte. Jeg skal analysere denne scenen og se hva slags virkemidler som er tatt i bruk for å få fram spenningen og følelsene mellom disse to personene.

Klippet starter med at John Abruzzi kommer inn døra. John Abruzzi er en av de med mest makt inne i fengselet, og vi ser at flere av hans ”tjenere” bruker vold mot en annen innsatt som blir kalt T-bag. Både Abruzzi og T-bag er med og hjelper Michael til å fullføre sin plan om å redde broren ut av fengselet. Problemet er at T-bag er ikke til å stole på, og de vil ikke ha han med som en del av planen om å komme ut lengre. Derfor truer Abruzzi T-bag slik at han skal melde seg ut.

Når Abruzzi har kommet inn i rommet, vinkler de kameraene slik at vi ser opp på Abruzzi og ned på T-bag (overvinkler). Dette gjør at vi får et inntrykk av at Abruzzi er større og sterkere enn T-bag. Vi får en følelse av at Abruzzi har overtaket. Abruzzi drar fram en kniv og det kommer med en gang lyd som får fram spenningen rundt kniven. I de neste sekundene fortsetter lyden slik at vi aldri vet når Abruzzi skal bruke kniven mot T-bag. De snakker sammen og samtalen mellom dem blir intens. Abruzzi blir sint, kameraet zoomer inn på ansiktet slik at vi får med alle ansiktsutrykk(normalperspektiv). Dette gjør at spenningen bygger seg opp enda ett hakk. Spenningen fortsetter mellom dem, og når de begynner å komme til enighet, stiger musikken. Når de har kommet til enighet stopper musikken helt opp. Spenningen er over og Abruzzi går mot døra, på vei ut. T-bag reiser seg opp, og tar ut et barberblad av munnen. Når han tar ut barberbladet, zoomer kameraet inn på barberbladet og lyden kommer tilbake, lyset glinser i barberbladet som får fram at det er et skummelt våpen. Spenningen er på noen få sekunder bygget opp igjen. T-bag kjærer over strupen til Abruzzi, og nå er lyden mer dramatisk enn det den var sist. Det siste vi ser er at Abruzzi ligger, blødende på gulvet, hjelpesløs. Kameraet zoomer ut på Abruzzi i fugleperspektiv, og vi får følelsen av at vi drar fra han.

Gjennom dette klippet har vi altså sett at man kan ta i bruk filmatiske virkemidler/effekter som kameravinkler og musikk/lyd som jeg har konsentrert meg mest om, for å få fram følelser, stemning eller et poeng i en film - i dette tilfellet en tv-serie. Virkemidler og effekter som bildeutsnitt, lyssetting, dialog og ikke minst skuespillet mellom karakterene er også viktige filmatiske virkemidler/effekter for å få fram det viktigste i en scene.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Prison_Break
http://ndla.no/nb/node/75968

INNVANDRERE I MEDIA

Medier formidler informasjon og gir oss nyheter om hva som skjer ute i verden. De påvirker oss med hvordan de framstiller sine saker, og legger et grunnlag for hvordan vi ser på resten av verden. Dette kan både være positivt og negativt i mange sammenhenger, spesielt i forhold til rasisme og diskriminering. Hvor ofte kan vi lese saker i media hvor personer med innvandrerbakgrunn blir fremstilt positivt?

Det er sjeldent vi leser saker i media hvor personer med innvandrerbakgrunn blir fremstilt positivt. Media har ofte et negativt fokus på personer med innvandrerbakgrunn, og fokuserer ofte på kriminalitet og negative kulturtrekk. Noen innvandrergrupper får mer medieoppmerksomhet enn andre, som for eksempel somaliske innvandrere. Somaliske innvandrere får tre ganger så mange oppslag som polske innvandrere, selv om det er nesten dobbelt så mange med bakgrunn fra Polen som er bosatt i Norge enn fra Somalia. Somaliere er en av de mest omtalte gruppene, og også en av de gruppene som får mest negativ oppmerksomhet. Dette er en form for diskriminering mener mange innvandrerrepresentanter og de mener at media legger grunnlaget for fordommene vi i Norge har for andre etniske grupper.

En sak kan ofte være i utgangspunktet mindre enn en vanlig nyhetssak normalt ville vært, hvor saken ville dødd ut etter et par dager. Men når saken handler om innvandrere blåses saken ofte opp til å bli større enn vanlig. Som for eksempel så var det en sak i den lokale avisen om en slåsskamp mellom to gjenger som skjedde i byen sist lørdag. En av gjengene som var involvert hadde innvandrerbakgrunn. Dette gjorde at saken utvidet seg til å handle om innvandringsgjenger og kulturell bakgrunn, selv om det også var en norsk gjeng til stede. Dette er ett av mange eksempler på hvordan små saker kan bli gjort større på grunn av at det er innvandrere involvert.

Det er viktig at mediene er opptatt av å ta opp problemer, og det er deres oppgave å skrive, skape debatt og belyse utfordringer om viktige samfunnsspørsmål. Det kan være med hensikt at saker, spesielt hvor det handler om personer med innvandrerbakgrunn blir vinklet på denne måten for å skaffe folkets oppmerksomhet. Men til slutt mener jeg at dette får store konsekvenser for hvordan samfunnet ser på innvandere generelt. Alle skal ikke bli ”dratt under en kam”. Alle er like mye verdt og skal bli behandlet likt uansett hvilken etnisk bakgrunn man har. Derfor mener jeg at media kan bli flinkere til og ikke bare fokusere på de negative sakene, men også de positive. Dette kan være med å endre mange sitt syn på personer med innvandrerbakgrunn.

Kilder:
http://www.imdi.no/no/Arsrapporter/aarsrapport2009/Forskerne/Innvandrere-i-norske-medier/Fremstilling-av-innvandrere-i-media-/

http://www.utrop.no/4115

INTERNETTS HISTORIE

Internett er et verdensomspennende datanetteverk som er et hjelpemiddel dagens samfunn har blitt avhengig av. Internettet brukes til en rekke kommunikasjonstjenester og er et viktig hjelpemiddel spesielt for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel og forvaltning. Dette er bare litt av hva internett brukes til og antallet av hvor mange som bruker internett stiger for vært år. Den nye generasjonen kalles nettgenerasjonen, og det med god grunn. I 2010 var det 2,08 milliarder, altså 57 % av verdens befolkning som var brukere av internett.

Dagens ungdom, nettgenerasjonen, vet ikke hvordan det var å vokse opp uten internett. Vi bruker internett både på fritiden og på skolen for og chatte med venner, finne informasjon og holde oss oppdatert om hva som skjer i verden. Dette er en stor forskjell fra hvordan det var bare for noen få år siden, da våre foreldre var unge. Kan du se for deg en dag der du ikke bruker internett? Finner du et annet alternativ?

Det hele startet i 1957 da datamaskinene var så lite utviklet at de bare kunne jobbe med en ting av gangen, også kalt ”batch processing”. Derfor prøvde folk å utvikle et nettverk slik at flere brukere kunne dele på det samme arbeidet. Samme år skjøt Sovjetunionen opp satellitten ”Sputnik 1”, som var den første satellitten som gikk i bane rundt jorda. USA følte seg truet av at Sovjetunionen lå lengre frem teknologisk sett, og opprettet derfor ARPA (the Advanced Research Projects Agency). Opprettelsen var for å finne en måte som sikret at amerikanerne kunne kommunisere med hverandre slik at de kunne avfyre atomvåpen selv etter et eventuelt atomangrep. For å få til dette ble laget et nettverk av datamaskiner der maskinene var i stand til å utveksle informasjon som også kunne styre hverandre. Herfra utviklet nettet seg og ARPANET ble blant annet dannet i 1960-årene. Fire universiteter i USA ble utvalgt til å være med på prosjektet. Datamaskinene kunne overføre informasjon i høy hastighet og kunne fjernstyres av hverandre. ARPANET utviklet seg og i begynnelsen bestod hele nettverket av kun fire datamaskiner. Etter vært ble flere og flere koblet til nettverket, og i 1972 var over 50 universiteter og militære forskningsinstitutter koblet sammen. Nettet utviklet seg og i 1973 ble Norge og England tilkoblet som de to første landene utenfor USA. Siden har nettverket blitt bare større og større, og i dag har de fleste hjem i Norge tilgang til Internett, i tillegg til store deler av verden.

Dette var kort om internetts historie og om hvordan det ble til. Det er utrolig hvordan internett har utviklet seg på kort tid og hvor stor del det har blitt av hverdagen til folk, spesielt ungdom. Det utvikler seg fortsatt og har på mange måter vært en stor del av å føre verden mer sammen.

MEDIE OG INFORMASJONSKUNNSKAP

Dette er en fagblogg som jeg har laget for å holde klassen og læreren min oppdatert i faget medie og informasjonskunnskap. Kommer til å publisere oppgaver, bilder, filmer osv som vi holder på med i dette faget. Håper det er noe nyttig og lese, og legg gjerne igjen en kommentar om hva du synes. - Pernille